Sidemeny+
Read more

Aurlandsskoen har vorte produsert i over hundre år, og dette har sett spor i aurlandssamfunnet på fleire ulike områder. Som handtverkstradisjon, sysselsetning, skatteinntekter til kommunen og ikkje minst som tradisjonsoverførar frå generasjon til generasjon, har skoen bidrege til at han i desse dagar er komen på museum.

Read more
Read more

Den 1.juli 2009 opna dåverande samferdselsminister Liv Signe Navarsete ”Econ museum nortern Europe” (ECO)   for aurlandsskoen i lokala til Aurland skofabrikk. Grunntanken i dette museum eller visningssenteret er, at ein skal kombinere både det kulturelle aspektet ved aurlandsskoen, og aktivt drive produksjon av skoen. Aurland og Flåm har lang tradisjon i produksjon av skoen noko som tek oss over hundre år tilbake i tida.

Read more
Read more

Det var ein spent gjeng frå Tangen skule som tysdag 16.09 hadde teke turen opp på Sletterust i Årdalsfjella for å starte på lokalhistorieprosjektet vårt. Med oss i tilhengar hadde me syklar som skulle frakte oss dei 11kilometrane ut langs anleggsvegen frå 1920, ein veg som vart nytta i samband med tunellarbeida inne i fjellet.

Read more
Read more

Ånneland er en øy i Ytre Gulen. I 1948 startet Laurits og Olav Ånneland et sagbruk der. Arbeidet på sagbruket ble utført i tillegg til et annet fast yrke. Til å begynne med gjorde de alt for hånd, – senere ble det meste automatisert De bygde også et ekstra bygg som gav bedre plass å jobbe på. Dette forsvant desverre i en storm på 1980-tallet. Sagbruket er i dag nedlagt.

Read more
Read more

Ånneland er en øy i Ytre Gulen. I 1948 startet Laurits og Olav Ånneland et sagbruk der. Arbeidet på sagbruket ble utført i tillegg til et annet fast yrke. Til å begynne med gjorde de alt for hånd, – senere ble det meste automatisert De bygde også et ekstra bygg som gav bedre plass å jobbe på. Dette forsvant desverre i en storm på 1980-tallet. Sagbruket er i dag nedlagt.

Read more
Read more

Etter å ha returnert frå Amerika i 1915 starta Martin E. Birknes ein krabbefabrikk på Byrknes . Fabrikken gjekk godt og vaks. På det meste kunne det vere 60 arbeidarar der. Dette var folk frå Byrknes og øyene rundt. Produkta vart send til fleire utanlandske land. Bedrifta var på randen av konkurs i 2-3 år, men tok seg opp att og gjorde det veldig bra vidare.

Read more
Read more

I 1965 vart Eid, Sogndal og Førde utpeika som vekstsenter. For Førde sin del gav vekstsentervedtaket ei rekke etableringar av både industri og offentlege arbeidsplassar. I starten var veksten i Førde langt på veg ein politisk styrt vekst, men den leia fram til at Førde vart eit naturleg sentrum i fylket og ein tettstad som vaks av eiga tyngde.

Read more
Read more

Bondeguten Jonas Løland hadde arbeidd som anleggssmed m.a. på Rjukan og i Årdal. I 1914 kom han heim og saman med Lasse Ness bygde han ei lita smie ved fossen i Bøelva. Her produserte dei m.a. trillebårer, vognhjul og turbinar til småkraftverk.

Read more
Read more

Etter over 90 år med komfyrproduksjon i Ørsta, har kommersielle krefter sagt sitt. I juni rullar den siste Grepa komfyren ut frå samlebandet og eventyret i Ørsta tek slutt. Her vil eg sjå litt på historia til Grepa og korleis utviklinga har vore.

Read more
Read more

Skulle det hende at du kjem køyrande mot Osmundsvågen i Vågsøy, så ta av deg hatten og hels når du passerer ei kvitmåla trebud som breier seg mot Ulvesundet. Det er nemleg ein storheit du har truffe på. Med eit løyndomsfullt smil i dei havsalta kledningane, kan han fortelje deg om fagarbeid og kvardag gjennom meir enn hundre år, dersom du tek deg bryet med å stige over dørstokken.

Read more
Read more

Høyanger har gjennom mange år vore ei solid industribygd. Bedriftene Hydro, Statkraft og Fundo godt etablerte og har hatt store påverknadar på bygda både økonomisk og sosialt. Høyanger er med åra blitt ein veletablert industribygd, som har med tida utvikla seg til å bli meir enn bare ei industribygd. Etableringane av dei større industribedriftene har vert til god hjelp for andre mindre bedrifter som for eksempel Per A. Øren, YIT, VIBE og liknande til å etablere sine bedrifter. Statkraft, som er ein av dei større bedriftene, har fått ei svært sentral rolle i denne bygda og forsyner dei store bedriftene som for eksempel Hydro med energi. Dette er ein svært viktig jobb, som sørgjer for at Hydro er oppe og går til ei kvar tid.

Read more
Read more

Tettstaden Høyanger har oppimot dei siste hundre åra vorten kjend som industristaden Høyanger. Midt på kaia blant den ville naturen i Ytre Sogn, etablerte det seg eit moderne metallverk som skulle sikre liv i den vetle bygda. Verket dreiv gjennom heile mellomkrigstida med sikte på kraftkrevjande industri og driv fortsatt i desse dagar som ei sterk bedrift og leverandør av aluminium. Vi har intervjua far og son som begge har arbeida heile karrieren si på metallverket. < ?xml:namespace prefix = o ns = "urn:schemas-microsoft-com:office:office" />

Korleis var/er ein vanleg arbeidsdag på metallverket i Høyanger?
Korleis har arbeidsplassen og arbeidsoppgåvene endra seg gjennom tid?
Dette vil vi prøve å gi deg eit innblikk i gjennom teksten
.

Read more
Read more

Det er over 200 år sidan den industrielle revolusjonen tok til i England. Den førte til omfattande endringar i jordbruk, samferdsle og industri. Det medførte eit arbeidsliv og samfunn i sterk endring. I Noreg har me særleg vore vitne til det dei siste hundre åra. Bli med og fortel om endringar i arbeidslivet i ditt nærmiljø.

Read more
Read more

Det starta i Stongfjorden
Den 8. januar 1908 vart straumen kopla  til dei første elektrolysecellene i A/S Stangfjorden Elektrokemiske Fabriker i Stongfjorden. 16. januar vart det tappa  flytande aluminium. Den første aluminiumfabrikken i Skandinavia var i drift! Les meir på fylkesleksikon.

Read more
Read more

Anleggsåret er 1999; det skal no kome kraftstasjon til Horne. Vi måtte legge inntaket nesten øvst i elvegjelet, og der vart det bygd ei stor demme. Huset turbinane står i, vart og bygd i 1999.

Read more
Read more

Laurdag 26. juni 1993 kom eit historisk opptog ned frå Beitasetane til Skorsfossen. Statsråd Kjell Opseth opna offisielt «Den trondhjemske postvei» etter eit omfattande restaureringsarbeid. Liten og stor var møtt fram, og ikkje minst gledde dei seg over det fantastiske vassbruksmiljøet med vasskverner og sag som også stod der nyvøla.

Read more