



Vasskverni kom til Noreg kring år 1200. Me veit ikkje sikkert når den første kverni i Fresvik blei sett opp, men det blei nesten ein liten revolusjon då ho kom. Å mala korn blei mykje enklare. På dei største kvernane kunne ein mala opp til 100 kilo på eit døger viss kornet var tørka. Dei minste kvernane kunne klare 50 kilo




I utmarka på Byrknes står det no fleire, gamle småbygg av stein. Desse blir lokalt kalla vårflorar. Ein vårflor er ein slags seter som vart brukt for mange år tilbake. Vårflorane vart brukt som sommarfjøs for å mjølke og ta vare på kyr i sommarhalvåret, då dyra var på beitet i utmarka.



Jordalen har vore sams støl for dei eldre gardane i Fresvik. Denne fjellstølen er delt i to, Øvstedalen og Nedstedalen som ligg 3-4 km frå kvarandre. I fylgje bygdeboka for Leikanger er det mykje truleg at stølane ikkje er likt gamle. Truleg er Nedstedalen eldst, sjølv om denne stølsgrenda ligg lenger frå Fresvik enn Øvstedalen. Nedstedalen ligg ca 100m lægre enn Øvstedalen, så det vart nok noko tidlegare bue her om våren, og det ville vera ein stor fordel i fôr-knappe år. Truleg har difor Nedstedalen først vorte busett, men etter kvart som stølen fyltest opp, har nokre gardar sett opp sel i Øvstedalen og på den måten utnytta beita betre.



Gardane på Hov har hatt særskilde geitestølar. Dei låg slik til at dei ikkje kunne nyttast av kyrne. Orrahaug er vårstøl for Hovsgardane og blei teken i bruk etter at det gjekk ei skrede forbi Tungestølen. Dei var difor redde for at husa skulle bli tekne og flytte så bort på Orrahaug.


Skal du kome til Kolgrov, må du køyre Rv 608 mot Hyllestad og ta av i vegkrysset der skilt viser veg. Her oppe er det vidt utsyn då gardstuna ligg kring 200 meter over havet. Tydinga av gardsnamnet er uviss, men lite tyder på at det har noko med trekol å gjere. Men gardsbruk har her vore i hundrevis av år, og no skal du få høyre litt om kvernhusa på garden.












Hausten kjem, og igjen nærmar det seg tida for at sauene skal heim. I Jordalen er det rundt 1300 sauer frå gardane i Fresvik. Sauene har gått og beita på fjella i heile sommar. Di lenger ut på hausten me kjem, di meir minkar graset, lufta blir kaldare og dagane kortare. Tida er inne for den store sauesankinga i Jordalen.


Hausten kjem, og igjen nærmar det seg tida for at sauene skal heim. I Jordalen er det rundt 1300 sauer frå gardane i Fresvik. Sauene har gått og beita på fjella i heile sommar. Di lenger ut på hausten me kjem, di meir minkar graset, lufta blir kaldare og dagane kortare. Tida er inne for den store sauesankinga i Jordalen.

Fresvik skule omfattar i dag skule, gymnastikksal, barnehage og bibliotek. I tillegg blir skulen brukt til mykje anna. Korps, musikkskule, kunstskule og dametrim er berre nokre av dei aktivitetane som du kan finne på skulen på kveldstid. Skulehuset blei bygd i 1948 og er det eldste skulehuset i kommunen.

Den 9. mai 2007 var elevar i klasse 1sta frå Sygna Vidaregåande Skule på ekskursjon hjå Sognabær DA på Vangsnes. Me skrangla oss innover med ferja og opp langs dei lokale vegane på Vangsnes og endte opp hjå Ola Hopperstad som skulle ta oss med og syne oss bedrifta som han og tre andre eig.

Frå 1953 til 1964 sende Leirvik skule ut ei julehelsing til heimane. I heftet «Jol i Bøfjorden» skreiv borna tekstar som spende frå små dikt til reisebrev og artiklar. I brodden for tiltaket stod skulestyrar Sverre Aas, seinare kjend som fylkesskulesjef. Teksten om Almbakken skreiv Lillian Brendsdal, i dag Lillian Haukås Eikelid, i 1959. Slike tekstar gjev saman med anna kjeldemateriale viktig informasjon om «det som ein gong var».



Engi ligg 5 km framme i Fresvikdalen, der dalen kløyver seg i Tundalen og Storedalen. Dette var ein vår og hauststøl og truleg den eldste stølsgrenda i Fresvik. Alle bruka i Flatbygda og Tretteteig hadde stølsrett her. Stølen var delt i to grender, Heimrestølen og Fremrestølen. Stølen var den som var lengst i bruk i Fresvik.

Skilnaden på ei rås og ei veit er at råsa er større enn veita. Ei stor veit eller lita elv vart kalla rås (raos), og dei gjekk som regel ut frå Storelva. Råser og veiter er opparbeidde og ikkje naturleg laga. I Fresvik var det fleire store råser: Sagaraosene og Kvednaraosene. Dei største veitene var Giljaveiti, Grundelandsveiti, Holeveiti og Bakkaveiti. Ut frå desse veitene og råsene gjekk det mindre veiter utover dei ulike eigedommane.


Skilnaden på ei rås og ei veit er at råsa er større enn veita. Ei stor veit eller lita elv vart kalla rås (raos), og dei gjekk som regel ut frå Storelva. Råser og veiter er opparbeidde og ikkje naturleg laga. I Fresvik var det fleire store råser: Sagaraosene og Kvednaraosene. Dei største veitene var Giljaveiti, Grundelandsveiti, Holeveiti og Bakkaveiti. Ut frå desse veitene og råsene gjekk det mindre veiter utover dei ulike eigedommane.





Sagaraosi var den største og lengste råsa, og var minst 1 km lang. Ho var også ei av dei eldste veitene i Fresvik. Råsi gjekk ut frå elva under skulen og nedover til Sagi (Hauglum) i nokså rett linje. Over Sagagranden vart ho kalla Læveiti. Det kom inn vatn i råsa frå ei oppkome, og dette vatnet fraus ikkje, difor vart ho kalla Læveiti.

