


Wergeland Halsvik vart opprinneleg starta av Trygve Wergeland (fødd 14. mars 1909, død 29.mai 1979) i 1929 då han kom heim frå Calgary, Canada. I Canada opplevde han depresjonstida. Hardt, målretta arbeid og fantasi var nok til å overleve dei tøffaste forhalda. Han reiste derfor attende til Noreg og Steine. Der var forholda svært dårlege.



Aurlandsskoen har vorte produsert i over hundre år, og dette har sett spor i aurlandssamfunnet på fleire ulike områder. Som handtverkstradisjon, sysselsetning, skatteinntekter til kommunen og ikkje minst som tradisjonsoverførar frå generasjon til generasjon, har skoen bidrege til at han i desse dagar er komen på museum.

Den 1.juli 2009 opna dåverande samferdselsminister Liv Signe Navarsete ”Econ museum nortern Europe” (ECO) for aurlandsskoen i lokala til Aurland skofabrikk. Grunntanken i dette museum eller visningssenteret er, at ein skal kombinere både det kulturelle aspektet ved aurlandsskoen, og aktivt drive produksjon av skoen. Aurland og Flåm har lang tradisjon i produksjon av skoen noko som tek oss over hundre år tilbake i tida.








Det var ein spent gjeng frå Tangen skule som tysdag 16.09 hadde teke turen opp på Sletterust i Årdalsfjella for å starte på lokalhistorieprosjektet vårt. Med oss i tilhengar hadde me syklar som skulle frakte oss dei 11kilometrane ut langs anleggsvegen frå 1920, ein veg som vart nytta i samband med tunellarbeida inne i fjellet.

Henkabua er ein institusjon på Byrknes, eit bygg som har gått inn i historia. Her har det vore sildesalting, størjemottak, oljesal og ikkje minst ein sosial samlingsplass for byrknesingane. Til å begynne med blei kaia og bua kalla for »Larskaia» og »Larsbua» etter han som bygde ho, Lars. Etter kvart overtok sonen Henrik Larsen drifta, og etter at Lars døydde begynte bygdefolket å kalle det for »Henkakaia» og »Henkabua». Henrik dreiv bygget fram til han døydde i 2003.

Ånneland er en øy i Ytre Gulen. I 1948 startet Laurits og Olav Ånneland et sagbruk der. Arbeidet på sagbruket ble utført i tillegg til et annet fast yrke. Til å begynne med gjorde de alt for hånd, – senere ble det meste automatisert De bygde også et ekstra bygg som gav bedre plass å jobbe på. Dette forsvant desverre i en storm på 1980-tallet. Sagbruket er i dag nedlagt.

Etter å ha returnert frå Amerika i 1915 starta Martin E. Birknes ein krabbefabrikk på Byrknes . Fabrikken gjekk godt og vaks. På det meste kunne det vere 60 arbeidarar der. Dette var folk frå Byrknes og øyene rundt. Produkta vart send til fleire utanlandske land. Bedrifta var på randen av konkurs i 2-3 år, men tok seg opp att og gjorde det veldig bra vidare.

Ånneland er en øy i Ytre Gulen. I 1948 startet Laurits og Olav Ånneland et sagbruk der. Arbeidet på sagbruket ble utført i tillegg til et annet fast yrke. Til å begynne med gjorde de alt for hånd, – senere ble det meste automatisert De bygde også et ekstra bygg som gav bedre plass å jobbe på. Dette forsvant desverre i en storm på 1980-tallet. Sagbruket er i dag nedlagt.

På slutten av 1800-talet var laksehyttene i skjergarden ein viktig ressurs for sjøfolk som dreiv med fiske utanfor øyane på Byrknes. Dei vart tekne i bruk som kvilepost når heimreisa vart for lang. Hyttene var små, og dei vart brukt mest om sommaren fordi dei var lite isolert. Etter 1940 vart dei ikkje brukte meir.




Noreg var i den siste halvdelen av det 19. hundreåret prega av ei veksande industriverksemd, samstundes som utbygginga av kommunikasjonane knytte folk og landsdelar tettare saman. Dette var med å påverke utviklinga av dei ulike næringane, særskilt det tradisjonelle jordbruket. Vegar, dampskipstrafikk og turisme kom til å prege Førde mellom 1860 og 1900.


I 1965 vart Eid, Sogndal og Førde utpeika som vekstsenter. For Førde sin del gav vekstsentervedtaket ei rekke etableringar av både industri og offentlege arbeidsplassar. I starten var veksten i Førde langt på veg ein politisk styrt vekst, men den leia fram til at Førde vart eit naturleg sentrum i fylket og ein tettstad som vaks av eiga tyngde.

Like før ein kjem til Øvste Snauasetvatnet ligg det ein steinring like til venstre for stien, 1133 moh. Han er oppmura med ei til to steinraster. Ringen er ujamn og mest oval på form, 4-5m brei og 6-7m lang. Han ligg i ein liten skråning, terrenget er ujamnt og det er framleis mykje stein inne i ringen. Posisjonen er 32 v 0387636, 6765481 C





Det er vår, og det byrjar å krible i blodet til fiskaren. No skal ikkje makrellen vere langt unna. Nota er komen i båten, og kvar kveld og morgon går han ut på høgste haugen for å sjå om han får auge på dei første strelingane i sjøflata. Han veit godt om dei beste kastevikane og vågane. Spenninga stig dag for dag.


Mary Rye, f. Bjørnestad, vart født i Lexington i USA 31.12.1898. Ho kom til Noreg saman med foreldra og storebroen då ho var 9 månader gammal. Dei flytte tilbake til Skifjorden der faren hennar kom frå. Seinare fekk ho to brør til.
Fordi faren vart sjuk, busette familen seg på Bjørnestad i Noreg. Dei hadde seinare tenkt å flytte tilbake til Amerika, men dette vart det aldri noko av.

Det som i dag er kjent som skofirmaet Sko Olsen A/S ble etablert i 1897 av Johan Olsen som reperasjonsverksted og som produsent av nye sko. Sko Olsen holder til i de samme lokalene i dag, men har gjennomgått 2 utbygginger i 1959 og i 1970. I dag er det en moderne skoforretning på 300 kvm i tillegg til eget serviceverksted for småreperasjoner.

I Florø finn ein eit levande engasjement når det gjeld båt og båtliv. Frå Strandgata kan ein sjå ei perle av ein veteranbåt med landligge på Kolkaia. Dette er M/S Atløy – ein «Fjordabåt» frå 1931. Det er den einaste veteran-rutebåten i Sogn og Fjordane som er teken vare på i tilnærma opphavleg stand.






Etter privat initiativ og personleg innsats av Jørgen Neverdahl kom Førde Metallfagskule i gang i 1935 med 14 elevar. I dag er vidareføringa, Øyrane videregåande skule, ein skule med 6 programområde, 390 elevar og 120 tilsette
