Som ledd i at alle bygdene i Sogn skulle få straum laut det trekkast kablar frå sørsida av Sognefjorden over nordsida. Kjelda til straumen var Vikafalli som ligg i Vik kommune og kraftspennet gjekk frå Feios over til Fatlaberget aust for Leikanger. I mange år hadde dette verdsrekord som lengste kraftspenn.
Nikolai Astrup Frå Mo og Jølster vidaregåande skule er det ikkje langt til Astruptunet på sørsida av Jølstravatnet. Ein gong eit brattlendt småbruk men i dag tatt i bruk som museum, kalla etter Nikolai Astrup (1880-1928), ein av dei største norske kunstnarane frå tidleg 1900-tallet. Han kjøpte småbruket på Sandalstrand i 1912 for å busette seg der med sin familie. Det var der han også hadde atelieret sitt. Han skildra som oftast naturen med hovudvekt på sitt nærområde. I heimbygdene (mellom anna Sunde og Ålhus) fann Astrup motiv og inspirasjon til sine naivistiske og sterk ekspressive bilete.
Gjennom tidene har vatn og vasskraft vorte nytta til energi. Mykje av arbeidet på gardane vart lettare då dei kunne nytta seg av vatn som til dømes til kverning av korn.
«Ved kvernbekken» av Jakob Sande
Å hei, kor det durar i kallen,
han vaskar i vatnet og sviv!
Surr-burr- går den knurrande trallen
so vassføyka sprutar og driv!
Stri gjennom sleipe sloket
stryk fossen i heksedans,
og høgt over skovleroket
ligg skummet i kvervelglans.
Leikanger kyrkje er frå kring 1250 og er ei av dei eldre steinkyrkjene i landet. Kyrkja inneheld altertavle, døypefont og preikestol som kan brukast som læremiddel i matematikk. I denne artikkelen skal me sjå nærare på preikestolen i kyrkja og korleis den kan koplast til undervisninga. Du kan lesa meir om preikestolen. Eg lagar denne artikkelen som eit tips om bruk av nærmiljøet i undervisninga.
Barnehagane i Leikanger har hatt fokus på mat og helse dei siste åra. Dette året er satsinga fisk og opplegget har vore felles for alle kommunale barnehagar. Det er dei eldste borna (femåringane) som har delteke i arbeidet. Den viktigaste samarbeidspartnaren har vore Jakt og Fiskelaget og fylkessatsinga Fiskesprell.
Våren 1865 vart det funne over 90 utanlandske myntar i Hyllestad, storparten på garden Gjerde. Det var ikkje uvanleg med bytehandel i vikingtida, men truleg vart også reie pengar og edelt metall nytta. Myntfunnet på garden Gjerde kan vere døme på det, og er knytt opp mot kvernsteinhandelen. Det skal vere det største myntfunnet frå vikingtida mellom Rogaland og Møre.
Borgny Hatlem voks opp på garden Straumsneset i Lifjorden. Denne garden Ligg ved austre Listraumen og dei måtte i båt for å koma seg over til Risnes med butikk, post og dampskipskai. I samband med fredsjubileet i 1995 vart ho intervjua av barnebarnet sitt, Stian Hatlem, om opplevingane sine under andre verdskrigen
«Den 7.april 1945 var ein vakker vårdag, og inst i Vadheimsfjorden hadde fire tyske fartøy ankra opp. Eit alliert speidarfly oppdaga båtane, og frå basar i Storbritannia vart 21 Beaufighter jagarbombefly, eskortert av Mustang jagarfly, sende mot Vadheim. Ut på ettermiddagen startar angrepet og ein av båtane vert treft av fleire rakettar, og forliser. På Herdla går alarmen, og tyske jagarfly frå 9. Staffel går på vengene. Fire Mustang-fly ligg som sikring i ytre deler av Sognefjorden, og klokka 16.40 oppstår det over området Hyllestad-Lavikdal ein luftkamp mellom allierte Mustang og tyske Focke Wulf jagarfly.»
Eidfjord kommune er ei lita fjellbygd i vakre Hardanger. Her bur det mang ei kreativ sjel. Det siste nye frå denne vesle plassen, er eit omfattande strikkeprosjekt. Det høyres i og for seg ganske keisamt ut, men den gong ei. Det skulle visa seg å engasjere liten som stor..
Mary Rye, f. Bjørnestad, vart født i Lexington i USA 31.12.1898. Ho kom til Noreg saman med foreldra og storebroen då ho var 9 månader gammal. Dei flytte tilbake til Skifjorden der faren hennar kom frå. Seinare fekk ho to brør til.
Fordi faren vart sjuk, busette familen seg på Bjørnestad i Noreg. Dei hadde seinare tenkt å flytte tilbake til Amerika, men dette vart det aldri noko av.
I 1739 fekk vi den første norske skulelova som hadde som mål at alle born skulle læra å lese, skrive og rekne. Undervisninga gjekk føre seg på omgangsskule, og i Kyrkjebø krins som Høyanger høyrde til var det seks slike krinsar. Etterkvart vart det bygd fastskular kring i soknet, og i Høyanger fekk fastskule i 1898.
Mange kjenner til at det er eit bjørnehi i Stryn, og plassen vert vitja av både barnehagar og skular i Stryn. Plassen ligg på eit høgdedrag nordaust for Øvrebergssetra, omlag 1 km vest for Tonningssetra. Store steinar som ligg att frå issmeltinga frå tidlige isbrear, har laga ei stor hole med opning i begge kantar. Naturen og historia som høyrer til staden, gjer at Hidehogen er eit ynda turmål for barnehagar og skular i Stryn kommune.
7. aug. 1918 vart Ålfot Interkommunale Kraftselskap stifta. Selskapet skulle drive med kraftutbygging og fekk overført fallrettane til fossefalla i Yksenelvane og Åskora og eigedomar i Ålfoten frå fylket.
Kom dei første menneska til Noreg i ein båt laga av skinn og stokkar? I fylgje historeforskinga gjorde dei nett det. I denne artikkelen kan du lesa om korleis dei første menneska tilpassa seg dei enorme klimaendringa i Skandinavia etter den siste istida. Du vil også finna lenkjer til nettstader med gode animasjonar om livet i steinalderen.
Kan hende var det slik det gjekk føre seg for fleire tusen år sida i Vingen? Feltet er eit av dei største med veidekunst i Skandinavia med over 2000 figurar. Vi veit ikkje kven som rissa inn i berg og steinar, om det var vaksne eller born, men det dei gjorde den gongen, kan vi ennå sjå den dag i dag. Treng du undervisningstips om helleristingar eller steinalderen, kan du finne mykje interessant i denne artikkelen.
Dette er eit undervisningsopplegg som så vidt er kome i gong våren 2007. Opplegget har laksefiske, historie/kultur og Folkesti. FabelAktiv er støttespelarane som underviser elevane i laksefiske og kasting med flugestang. Unn Karin Kleppe og Olav Johan Mo tek seg av den historiske/kultur delen.
For dei lokale innbyggjarane i Måløy vart livet snudd på hovudet då tyskarane kom i 1940. Det var mange restriksjonar, og torgkaia vart avsperra med gjerde og piggtråd. Folk kunne ikkje ferdast fritt, og dersom Måløyværingane skulle ut av Måløy sentrum, måtte dei vise eit grensebuarbevis ved vaktpostane. Der var det også miner i veien, så ein måtte passe seg for kvar ein gjekk.