Sidemeny+

Florø – fylket sin første by

Posted on 30. okt 2008 by in Arbeidsliv, Historie

Florø sett frå Nordvest i 1860. C. Diriks teikning.

Florø by vart oppretta ved kongeleg resolusjon 16. mai 1860. Det rike sildefisket var den viktigaste grunnen til byetableringa og Florø vart vald på grunn av at staden låg nær hovudleia, at her var god tilgong på tomteland og tilgong på drikkevatn.

Plassering i kart

Korleis fekk Florø bystatus?

I Sunnfjord har det i mange hundre år vore busetnad langs kysten, grunna det gode fisket, og særs på grunn av silda. På 1800-tallet var det fleire saltbuer på dei største øyane i nærleiken av det som i dag er Florø by. Den nærmaste kjøpstaden var Bergen. Om vinteren kunne den 20 mil lange seglturen til Hansastaden vere svært strabasiøst og problematisk. Folk hadde difor eit ynskje om ein nærare kjøpstad, fordi dei hadde behov for ein stad der dei kunne få levere silda si og få kjøpt dei mest nødvendige varene. 8 desember 1858 var det sett ein kongeleg resolusjon som førte til at det vart nedsett ein kommisjon «til at avgi betenking om hensigtsmessigheden av at anlegge en kjøbstad eller et ladested i Sønd- og Nordfjord- Fogderi, Nordre Bergenhus Amt.» Kommisjonen beslutta at kjøpstaden skulle liggje i Sunnfjord. Det var tre reelle alternativ, Floknes i Vevring, Florø i Kinn og Sauesund i Askvoll. Fleirtalet kom fram til at ein skulle legge den nye kjøpstaden i Florø. Florø låg veldig bra til ved leia og hadde rike fiskefelt, i tillegg til at staden hadde rikeleg med tomteland og god vassforsyning. Byen vart grunnlagt allereie 16. mai 1860. Det blei gjort framlegg om å kalle staden for å Florøhamn, men det blei nedstemt. Namnet vart Florø.

 

Byen sine første år

Ein kunne knapt nok kalle Florø for ein by på denne tida, då den besto av 720 dekar med ei strand som strakk seg < ?xml:namespace prefix = st1 ns = "urn:schemas-microsoft-com:office:smarttags" />1,5 km. Byen hadde ikkje nok innbyggjarar til å setje saman sitt eige bystyre, og difor vart byen styrd av Kinn kommunestyre frå skipinga i 1860 til 1865. Sildeeventyret i Florø hadde knapt begynt då det i 1868 vart varsla at det kunne ta slutt. Åra etter gjekk det raskt nedover, og havet var nest tomt i 1873. Det vart enda større krise då sommarsilda og torskefisket gjekk mykje tilbake. Dette førte til at dei som hadde flytta frå innlandet og fjordbygdene til Florø for å drive med handel og fiske, reiste vekk. Dei som selde varer kunne ikkje leve av å selje vare på krita til kystfolket som ikkje lenger hadde levebrød eller pengar. Mange av dei som budde i området, drog til Amerika, medan andre flytta til Bergen og Nord- Noreg. Det var i desse vanskelege åra at fleire fiskarar frå Sunnfjord drog til Nederland for å lære om nye metodar å fiske på. Dei hadde vorte send ut på oppdrag av det første fiskeriselskapet i fylket, Florø fiskeriselskab, skipa i 1880. Her skulle fiskarane lære drivgarnsfiske og bankfiske, noko dei ikkje hadde prøvd ut før. Men sjølv om dei fekk meir kunnskap om betre metodar å fiske på, tok det lang tid før fisken kom tilbake i sjøen. Dette var truleg hovudårsaka til at utviklinga av Florø by gjekk svært sakte på slutten av hundreåret, då dei var avhengig av ei næring der ressursane forsvann i lange perioder.

 

 

< ?xml:namespace prefix = o ns = "urn:schemas-microsoft-com:office:office" /> 

CC BY-NC 4.0 Florø – fylket sin første by av Hilde Kvamsås Aa er lisensiert under ein Creative Commons Namngjeving-Ikkje-kommersiell 4.0 internasjonal lisens.

Forfattar: Elise Frøyen, Karoline Høyvik, Stian Skålsvik og Daniel Shanks, 2008
Klassetrinn: vg3, Hafstad vidaregåande skule
Kjelder: http://www.nrk.no/sfj/leksikon/1140959.html Magnus Thingnæs: Florø- Noregs vestligste by 100 år, 1960 http://fylkesarkiv.no/
Kommune: Florø