Godtruande foreldre og ansvarslause lærarar – eller omvendt?

Posted on 18. mai 2008 by Astrid Hassel in Arbeidsliv

Test av mobilkamera eller starten på noko anna?

Som vaksne skal vi læra barn og unge om trygg og sikker bruk av mobil og internett. Tek vi ikkje dette på alvor, eller manglar vi rett og slett kunnskapen for å gjera jobben?

Barn og unge sin bruk av digitale verktøy har opna for nye måtar å læra, utforska og kommunisera på. Denne utviklinga tvingar fram nokre viktige val hjå oss vaksne: Vi kan melda oss på og vera aktive deltakarar i høve utviklinga, eller vi kan melda oss ut og lata barna og elevane våre gå på sjølvstyr i høve internett- og mobilbruk. Vi kan velja aktivt å ta ansvar ved å førebygga i høve skader som kan skje, eller vi kan håpa at andre reparerer i etterkant og ordnar opp. Valet er vårt!

IKT i skulen
I 2004 vedtok regjeringa «Program for digital kompetanse 2004-2008». Programmet hadde «digital kompetanse for alle» som visjon. Auka IKT-kompetanse hjå lærarane og kommunane sitt ansvar for meir og betre utstyr til skulane var hovudsaka i programmet. Sikker bruk av IKT var så vidt nemnt, men då helst i høve det å læra elevane kjeldekritikk.

Kunnskapsløftet omtalar digital kompetanse som ein av dei fem grunnleggjande ferdigheitene for skulen. Lærarane skal leggja til rette for bruk av digitale verktøy i alle fag. Gjennom utgreiinga av kva dette tyder i dei ulike faga, møter vi ordet «kjeldekritikk» i norsk, matematikk og naturfag. Faga engelsk, samfunnsfag og kunst og handverk omtalar òg dei andre viktige sidene ved lovverket, nemleg personvern og opphavsrett. KRL-faget nemner, underleg nok, berre kjeldekritikk.

I utdanningsdirektoratet sine obligatoriske brukarundersøkingar spør dei kor vidt vi nyttar ikt i skulen eller ikkje. Det kan synast som kvantitet i høve databruk i skulen er det viktigaste. Meir sjeldan vert kvaliteten etterspurt, eller kven som har ansvaret for at bruk av digitale verktøy skjer på ein forsvarleg måte i høve norsk lov.

Den digitale verda
Elevane møter IKT som verktøy i skulen der dei får læra korleis dei kan nytta maskin-, programvare og IKT-utstyr. Skulen har vore lite flink til å ta innover seg at elevane våre også er kyperborgarar, deltakarar i ulike nettsamfunn som til dømes Nettby, Facebook og YouTube. Som foreldre eller lærarar veit vi for lite om kva som skjer i kyperrommet. Vi har òg visst heller lite om kor tidleg elevane vert aktive deltakarar, og vi har gitt borna våre eller elevane liten eller inga opplæring i kva som møter dei og kva ansvar dei og vi har.

Som oss vaksne er også elevane aktive mobilbrukarar. Skulen har i liten grad utnytta kompetansen elevane har i høve mobilen. Haldninga har heller vore at mobilen har vore eit forstyrrande element i skulekvardagen. Det er kanskje ein av grunnane til at skulen ikkje har arbeidd nok med å forebyggja dei negative sidene ved mobilbruken som til dømes sms- og mms-mobbing?

Korleis kan vi møta utfordringane?
Hjå Redd Barna får du tips om nettvett, chatte- og mobilvettreglar. På nettstaden til Barnevakten finn du under «Gode råd», tips om nettbruk. Innføringa er retta mot barn mellom 10 og 12 år. Nettreisen, som du finn på same sida, kan nyttast som hjelp. Meir om nettvett finn du på dubestemmer.no, ein nettstad for større barn og ungdom. Åtte tips for bruk av internett og mobilnett, kalla trygg bruk-reglane, utarbeidd av Datatilsynet i samarbeid med SAFT og Medietilsynet, kan vera nyttige hugsereglar.

Digital kompetanse i høve lovverk
Personopplysningslova skal sikra at personopplysningar blir behandla i samsvar med grunnleggjande personvernomsyn, og at opplysningar som blir brukte er korrekte. Personopplysningar er opplysningar, både i tekst og bilete, som kan knyttast til einskildpersonar. I skulen spør vi gjerne foreldre om lov til å publisera bilete av borna deira på skulen si heimeside. Kva respekt syner vi i høve eleven sjølv sitt ynskje om å få bilete av seg offentleggjort? Og er det nok å spørja om lov for å halda seg innanfor lovverket?

Lov om opphavsrett til åndsverk gir skaparen av eit åndsverk opphavsrett til verket. Opphavsmannen har etter § 2 i lova einerett til å framstille eksemplar av verket og til å gjere det tilgjengeleg, anten sjølv eller gjennom avtale med andre. Åndsverklova beskyttar opphavsmannen mot at nokon utan lov nyttar arbeidet hans. Kven kan med handa på hjarta seia at elevane har lært dette og at på vår skule respekterer og praktiserer vi dette? Korleis respekterer vi til dømes åndsverket til våre eigne elevar?

Har vi ein plan?
Skulen må ha ein aktiv plan som fortel korleis vi lærer elevane våre om lovverk og etikk knytt til digital kompetanse. Her finn vi fleire døme på kjelder på nettet som kan nyttast, eller som vi kan henta idéar frå. Ett klikk for mye er ein kampanje på skolenettet om nettvett, lover og etiske problemstillingar rundt bruk av internettet – og er, utruleg nok, på nynorsk! Eit anna døme er SAFT sitt opplegg – eit europeisk prosjekt for sikker nettbruk hjå barn og unge. Skjermfolket er eit ressurshefte om barn og media som kan vera til hjelp for lærarar som underviser på mellomtrinnet. Heftet kan lastast ned gratis.

Heimen og skulen bør samarbeida om opplæringa. Både foreldra og skulen treng meir kunnskap om barna sin internett- og mobilbruk. Her kan foreldra og skulen vera både til støtte for kvarandre og aktive samarbeidspartnarar til beste for dei vi begge har fokus på, barna og elevane våre.